PS: Du kan bruke piltastene på tastaturet til å bla mellom kortene.

Kort forklart

Breiviks søksmål mot staten

Av Ralf Lofstad

Ankesak

Fra 10. til 18. januar behandler Borgarting lagmannsrett Anders Behring Breiviks søksmål mot den norske stat. Av praktiske og sikkerhetsmessige årsaker foregår hovedforhandlingen i gymsalen i Skien fengsel.

Cornelius Poppe / NTB Scanpix

Terrordømt

Breivik er dømt til lovens strengeste straff - 21 års forvaring med 10 års minstetid - for terrorangrepene 22. juli 2011. Siden pågripelsen har han sittet fengslet under et strengt sikkerhetsregime, først i Ila fengsel i Bærum (bildet), og siden 2013 i Skien fengsel.

Benjamin A. Ward / Dagbladet

Hevder menneskerettsbrudd

Breivik mener soningsforholdene strider med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikler 3 (om tortur og umenneskelig behandling) og 8 (om retten til privatliv). Oslo tingrett, ved dommer Helen Andenæs Sekulic (bildet), ga ham medhold på det første punktet, og staten anket. Seinere anket Breivik på grunnlag av det siste punktet.

Bjørn Langsem / Dagbladet

Soningen

Kriminalomsorgen fører kontroll med Breiviks brev- og telefonkontakt, og godkjenner eller avviser besøkende. 37-åringen får ikke ha kontakt med andre fanger i fengselet, og de fleste besøk foregår med glassvegg mellom terroristen og gjesten. Breivik disponerer tre celler, hvor han har tilgang på en PC uten nettilkobling, og kan trene, studere og lage mat.

Torbjørn Berg / Dagbladet

Nakenundersøkelser

Særlig under tida på Ila ble Breivik nakenundersøkt hyppig, ifølge ham selv rundt 800 ganger. I tillegg ble han jevnlig vekket om natta. 37-åringen mener dette var nedverdigende, og at den langvarige isolasjonen gjør ham utsatt for mentale skader. Oslo tingrett ga Breivik medhold i dette, i tillegg til at isolasjonen har vart for lenge og med manglende begrunnelse.

Torbjørn Katborg Grønning / Dagbladet

Stansede brev

Flere tusen brev er sendt til og fra Breivik, hvorav noen er blitt stoppet. I tillegg er enkelte gjester han ønsket å motta, blitt avvist. Terroristen mener dette i praksis er et ytringsforbud og brudd på retten til privatliv.

Torbjørn Katborg Grønning / Dagbladet

- Farlig

Staten på sin side mener sikkerhetsopplegget er rettferdiggjort, og peker på at Breivik fremdeles er farlig. Regjeringsadvokaten trekker bl.a. fram skriftlige beskrivelser av en voldelig flukt, og hans forsøk på å kontakte andre høyreekstreme.

Torbjørn Berg / Dagbladet

Nettverksbygging

Staten ønsker å forhindre at Breivik bygger et nettverk med meningsfeller, og rettferdiggjør stansingen av brevene med at de var til/fra andre voldelige høyreekstreme, som ledere i den amerikanske hvit-makt-organisasjonen Aryan Brotherhood og den svenske rasistiske drapsmannen Peter Mangs. De besøkende som ble avvist, var ifølge staten også meningsfeller.

Janerik Henriksson / NTB Scanpix

Partene i retten

I retten representeres Breivik av advokatene Øystein Storrvik og Mona Danielsen fra Advokatfirmaet Storrvik. Staten, formelt ved Justisdepartementet, representeres av regjeringsadvokatene Fredrik Sejersted og Marius Emberland. Retten består av lagdommerne Øystein Hermansen og Jørgen Brunsvig og konstituert lagmann Kjersti Buun Nygaard.

Nina Hansen / Dagbladet

Internasjonal interesse

Som i tingretten er det internasjonal interesse for saken, og store aktører som Associated Press, Newsweek og Reuters stiller med journalister i rettssalen, i tillegg til norske medier.

Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix