04. sep 2018

Vil ikke svare på spørsmål

Da dørene åpnet i lagmannsretten rett før kl. 14 i dag, ville lagdommer Kristel Heyerdahl stille Eirik Jensen «to og et halvt spørsmål». Det første var om hans kjennskap til Cappelens virksomhet over 20 år.

– Selvfølgelig ønsker jeg å besvare absolutt alle spørsmål, men jeg vet ikke om rette tidspunkt å gjøre det på er nå. Jeg har gått runder med meg sjøl og prøvd å avgi en fri forklaring så detaljert jeg kan. Slik at jeg ønsker rettens forståelse for at jeg nå ønsker å avvente med å svare, svarer Jensen.

– Jeg ønsker å utsette det til Cappelen har avgitt sin frie forklaring. Jeg ser det som mer hensiktsmessig at jeg da svarer på de kommende spørsmål (etter det). Jeg vil gjerne vite hva jeg denne gangen blir møtt med og håper dommeren har forståelse for det, sier Jensen.

Lagdommeren sier hun tenkte at spørsmålet ikke hadde så mye å gjøre med hva Cappelen skal eller ikke skal si, og at det var mer rettet mot hans egen forklaring.

– Men jeg tar dette til etterretning, sier Heyerdahl.

Spesialenheten-aktor Guro Glærum Kleppe sier de ønsker å stille spørsmål nå.
– Vi har nå hørt Jensens frie forklaring. Spesialenheten har mange spørsmål til Jensen og de ønsker vi å stille nå. Jensen har rett til å nekte å forklare seg og senere kommentere, men vi ønsker stille spørsmålene til hele bevisbildet i saken nå, sier Kleppe.

Lagdommeren spør om aktoratet vil stille alle sine spørsmål uten at de da vil bli besvart. Kleppe svarer at hun vil stille spørsmålene nå.
– Så får vi se om han vil svare på dem nå. Det virker som en kunstig situasjon å vente med å høre de svarene til senere, så får vi se hvordan vi forholder oss til det om han ikke vil svare, sier hun.

Jensens forsvarer John Christian Elden sier det må være opp til retten å avgjøre hvordan det skal gjøres.
– Vi har gjort det klart at Jensen skal svare på alle spørsmål, men at han vil høre dagens sett av anklager først. Bakgrunnen er den spesiell situasjonen Spesialenheten og Statsadvokaten har satt oss i ved å forene disse to sakene. Bakgrunnen er skiftende forklaringer og at det er naturlig at anklager kommer før et forsvar. Ut fra sakens opplysning er ikke det en hensiktsmessig tilnærming. Ønsket er ikke å ikke svare på spørsmålene, men at han får anklager først og deretter svarer på alle spørsmål som måtte være. Han skal godta å ta imot spørsmål om så i ukesvis om det er ønskelig fra Spesialenhetens side, sier Elden.

– Retten vil være best tjent med at vi fortsetter med Cappelens forklaring i morgen, sier Elden.

Spesialenheten-aktor Kleppe får ordet for en replikk, og sier først og fremst at det ikke er Cappelen anklagene kommer fra, men fra aktoratet.

Statsadvokat Lars Erik Alfheim (som er aktor i Cappelens sak) tar ordet og sier at han ikke skjønner innvendingen eller at den kommer nå.

– Det er helt vanlig å måtte svare på spørsmål, og det har konsekvenser å ikke svare på spørsmål, sier Alfheim.

Gjermund Cappelens forsvarer Benedict de Vibe får ordet, og tar til orde mot Jensens forslag.
– Det er bevisst forsøk på forvirring å si at vi må høre Cappelens anklager først, for det er tiltalen som er anklagen. Cappelens forklaring er ett av flere bevis i anklagen, sier de Vibe.

– Hvis Jensen ikke besvarer spørsmålene, vil Spesialenheten ha rett til å spille av svarene han ga i tingretten. Hvis ikke Jensen forstår at han burde svare på spørsmålene, kan det være at vi må spille av svarene fra tingretten, mener de Vibe.

04. sep 2018

Elden: - Jensen erkjenner ikke at han visste Cappelen var storkriminell

Dagbladets kommentator Martine Aurdal sier under Dagbladets livesending at Eirik Jensen under sin forklaring i dag i praksis bekrefter at han visste at Cappelen var storkriminell da de ble kjent.

– Det kommer flere detaljer om de større operasjonene Cappelen har bidratt til bak lukkede dører. Jensen nevnte at Cappelen har hjulpet å avdekke kriminalitet både nasjonalt og internasjonalt, sier Aurdal.

Hun sier videre at det som hang minst på greip i tingretten var at Jensen sa at han ikke kjente til Cappelens virksomhet.

– Nå sier han at han skjønte at Cappelen hadde en sentral plass i et nettverk da de ble kjent, men at han ikke så det som sin oppgave som informantbehandler å undersøke hva Cappelen egentlig levde av.

Jensens forsvarer, John Christian Elden, sier at det er viktig å få fram informantvirskomheten fordi tingretten ikke forsto hvordan den fungerer, og at alt ikke legges ikke inn i registre.

Han avviser imidlertid at Jensen kjente til Cappelens narkotikavirksomhet og omfanget av den.

– Han forsto at Cappelen hadde viktig informasjon å komme med, ikke at han kjente til den kriminelle virksomheten.

– At han forsto at han drev med kriminell virksomhet er selvsagt ikke det samme som at han forsto omfanget, legger Martine Aurdal til.

04. sep 2018

- Noen pustet ham i nakken

Jensen går videre til å snakke om situasjonen rundt Cappelen i 2012 og 2013, og blant annet et bilde som ble tatt fra et møte mellom dem 10. september 2013. Bildet skal ha blitt tatt av en kriminell.

– Han visste ikke at de satt på dette bildet og da ble det også vanskelig å vri seg unna. Jeg tror bildet har hatt en betydning, Cappelen har jo fortalt hva han har drevet på med. Det er klart at personene han har hatt omgang med har gitt han informasjon, det er ikke det bra. Det kan ha vært en medvirkende årsak til at han følte at noen pustet ham i nakken, sier Jensen.

Etter dette går forklaringen hans over i en lukket del, og retten vil lukkes resten av dagen og trolig også deler av morgendagen.

Bildet som røpet Cappelens kontakt med Jensen

04. sep 2018

- Var ikke noe som signaliserte at han var baron Cappelen

Visste Jensen at Cappelen utover 2000-tallet drev med stor hasjimport?

– Han forklarte meg at han drev med import av klokker, solgte kunst og biler. Dette var før han skulle slå seg opp som eiendomsbaron. Det som ofte er dilemmaet når du flagger hva du egentlig skal leve av og det dukker opp andre kriminelle aktivitete, så er det dette med magefølelsen. Hva skal man lytte til? Det var ikke noe som signaliserte at han var baron Cappelen og drev virksomhet, sier Jensen.

Han sier at han hadde inntrykk av at Cappelen drev med seriøs forretningsvirksomhet etter 2010, blant annet et selskap som drev med snusimport.

– Da hadde Cappelen etter eget utsagn etablert seg som vellykket forretningsmann og drev med eiendom. Han viste meg en veldig fin trykksak på et snusselskap og at han drev på børsen. Han hadde arvet en eiendom i Bærum, som etter hvert ble solgt. Snus-firmaet hadde jeg tro på. Det kunne helt sikkert gått bra, men ble en kjempeutfordring etter hvert, sier Jensen.

Han sier det var en situasjon knyttet til gjeld i selskapet. Han sier også at han etter hvert oppfattet at Cappelen følte seg truet og overvåket.

04. sep 2018

- Viser at Cappelen er spesiell

Jensen forteller videre om da han ble med Cappelen til Spania på avrusning på midten av 90-tallet.

– Han fikk særbehandling, men det må sees i betydning av hva han har bidratt med i årenes løp. Det viser at han var spesiell. Etterpå kunne han ikke bruke som operativ informant lenger. Men det dukket opp noe informasjon også i denne perioden, 95-98. Det var kontakt, men ikke på samme måte som tidligere. Noen ganger dukket han innom med informasjon som vi tok imot, sier Jensen.

Den tidligere politilederen sier at Cappelen på 2000-tallet ville gjenoppta virksomheten - og Jensen mener da altså informantvirksomheten, ikke det han er tiltalt for.

– Cappelen fikk samboer og barn og ville ta opp gamle aktiviteter igjen. Han er jo som han er, og jeg var glad for at han var på beina.

04. sep 2018

- Cappelen stolte på meg. Jeg stolte på ham

Jensen utdyper hva han mener med at relasjonen til Cappelen til slutt ble for tett og hvorfor det skjedde.

– Men av og til er det sånn at kilder og informanter stoler på de som står dem nær. I dette tilfellet ble det sånn. Cappelen stolte på meg og jeg stolte på ham. En av grunnene var at det var bevist at Cappelen hadde informasjon, sier Jensen, som sier han ikke huske at noen av personene som er tatt "har fått ufortjent straff eller lurt på noen måte".

– Trygghetsskapende arbeid er noe vi gjør med alle informanter og kilder. Du må stimulere de hele veien. Du er pådriveren og garantisten for at ting går greit. Du har et veldig ansvar. Det har kosta litt for min del, sier Jensen.

04. sep 2018

- Etterkrigtidens beste informant for Oslo-politiet

– Han har utvilsomt vært en av del politiets beste kilder i en årrekke, sier Jensen om Cappelen.

– Han har bidratt til å kaste lys over kriminalitet både i Norge og i utlandet. For oss er Norge det viktige, men det har også dryppet informasjon om hva som foregår i utlandet og som har nedslagsfelt i Norge, hevder Jensen.

Cappelen bestrider at han har gitt informasjon i et slikt omfang, og mener samarbeidet mellom dem først og fremst har handlet seg om hasjimport.

– Personen Cappelen er interessant. Men han er også til tider meget utfordrende. På 90-tallet, spesielt 94-97, etter flydropp-saken slet han voldsomt med narkotika. Det var en heftig greie og jeg var oppriktig, det er ikke noe jeg sier for å pynte på noe, bekymret for ham, for at noe skulle gå galt. Det var ikke bra, sier Jensen.

Han mener kontakten med Cappelen var tuftet på profesjonell innhenting av informasjon.

– Men, det tar jeg til etterretning, det gikk for langt. Det ble en del personlige ting. Jeg grep inn i hans personlige sfære når han var narkoman. Jeg prøvde å få han rusfri. Faren hans tryglet om hjelp og det fikk han. Alle med en viss erfaring med rus vet at det er heftige greier, særlig når det er snakk om heroin. Til tross for det forsto vi at CAppelen hadde et voldsomt potensiale og hadde en innsikt både internt og i utlandet. Ikke til å stikke under en stol, men han har vært en av mine viktigste innenfor temaet organisert kriminalitet. Jeg har også brukt en svulstiig beskrivelse: etterkrigstidens beste informant for Oslo-politiet. Det står jeg for, sier Jensen.

– Mange puslespillbrikker var interessante. Kjente og ukjente aktører. Det gjorde Cappelen unik. Han hadde tillit i miljøet og det betyr at han på en måte har gjort spillet sitt bra.

Han sier han totalt håndterte 10-15 informanter.

04. sep 2018

- SMS-er for å ivareta Cappelens velferd

Jensen fortsetter med den siste delen av den frie forklaring.

– I denne saken har SMS-er mellom Cappelen og meg vært veldig sentrale. De vil forbli sentrale i lang, lang tid framover. Selve SMS-en har et innhold, ord for ord, som er vanskelig å tolke. Det gjør at man må få fylt ut for å forstå hva som er budskapet i den aktuelle SMS-en, sier Jensen.

Spesialenheten mener SMS-ene viser et kriminelt samarbeid mellom Jensen og Cappelen.

– Disse smsene kaster et lys over relasjonen mellom Cappelen om meg, både som informant og informantbehandler. Det som ikke har hatt så veldig fokus, men som dog er viktig, er punktet velferd som jeg prata om tidligere. Det blir ivaretatt gjennom SMS-er. Det kan virke støttende og fungere som råd. Man kan også si at i den verden Cappelen har beveget seg, har det vært en rekke trusselscenarioer, sier Jensen.

Han sier det var perioder hvor Cappelen var truet, stresset og redd.

– Det vil fremkomme i SMS-ene. Da har SMS-er med innhold hatt beroligende effekt. Du viser at du er der. Det er viktig. Lange perioder hvor du titter deg over skulderen er slitsomt. Hvis du i tillegg har en rusutfordring blir det ikke enklere. Har du familieproblemer kommer det oppå alt, sier Jensen.

Jensen sier har har formidlet personlig informasjon til Cappelen.
– Det er på en måte det jeg nå ser tydelig, at vår relasjon ble for tett. Jeg vet mye om ham, han vet også en del om meg.

04. sep 2018

– Jensen går lenger enn noen gang

Dagbladet-kommentator Martine Aurdal oppsummerer følgende i dagens første pause.

– Jensen går nå lenger enn noen gang. Han går mer detaljert inn på hvordan de rekrutterte kilder og informanter og hvordan han hadde et for nært forhold til Cappelen. Han sa også han hadde velsignelse fra sine sjefer, noe som kan bli viktig framover i saken når hans tidligere sjefer skal vitne. Flere av dem sa i forrige runde at de ikke visste om Jensens spesielle relasjon, sier Aurdal.

04. sep 2018

– Forholdet til Cappelen ble vel tett

Det er anspent i retten nå. Jensen forteller nå hva han oppfatter som Cappelens situasjon.

– Det som er litt spesielt er at Cappelen har anket fordi han mener han har fått for dårlig strafferabatt. I hans sak var det et betydelig kvantum narkotika der man kunne påregne en lengre fengselsstraff. Ut fra det jeg har sagt nå, hva gjør Cappelen da? Han har en rømningsvei og det er å forhandle. Dette har han gjort i mange, mange år. Det er på en måte det informanter ofte gjør. De snekrer dealer. Fokuset er å få mest mulig ut av det selv. Denne gangen var det ikke bra nok så her er vi igjen, sier Jensen oppgitt.

– Cappelen snakket med meg når jeg var hans informantbehandler. Nå har han valgt å snakke med andre. Budskapet er som det har vært hele tiden. Han vil være informant, sier han.

– Han prater på noen, så kan man stille seg spørsmålet om hvorfor han gjør det. Jeg har sagt det slik at forholdet til Cappelen nok ble vel tett. Han har veldig mange fine sider, men også noen sider som jeg mener er slagsider, sier Jensen.

Han forteller også om Cappelens rusproblemer og det siste møtet de to hadde 10. desember 2013, like før Cappelen ble pågrepet.

– Det er faktisk filmet, jeg var i pensjonsitmodus og skulle slutte i politiet. Jeg kjente igjen en klassisk lukt og forsto at problemet igjen var reelt. Det lukta heroin og fikk bekreftet dette i ettertid. Dette har han slitt med hele livet og jeg har forsøkt å demme opp for det problemet uten å helt lykkes. Cappelen har positive sider og personlige og menneskelige sider. Han har levd på dobbeltspill, men ingen skal ta fra han at han tross alt har bidratt. Det er jeg enig i at han skal ha noe igjen for, sier Jensen, men mener det ikke burde skje på denne måten.

Det ble funnet store mengder metadon i Cappelens hjem etter at han ble pågrepet.

Cappelen har stevnet de to legene som undersøkte ham etter pågripelsen som vitner i saken. Disse skal ha konkludert med at Cappelen var i en grei tilstand på tidspunktene hvor han begynte å snakke med politiet.

Her møter Jensen Cappelen etter innbrudd i hasjlager. - Sa han skulle rydde opp

04. sep 2018

– Nå er det akademia som gjelder

Jensen uttrykker frustrasjon fordi han mener dagens politifolk ikke får jobbet som han gjorde.

– Nå er det akademia som gjelder. Det skal stå mellom to permer. Enkelte ganger er instruksen ikke i samsvar med virkeligheten der ute, sier Jensen, og viser blant annet til at det skal skrives logg fra møter.

– I dette tilfellet er det ikke skrevet logg fra en del møter. Det er mistenkelig.

Han sier han tror instruksen har gode internsjoner og gir virksomheten et mer legitimt preg. Jeg tror mange informantbehandlere er idealister.

– Men det man henter inn handler ikke alltid i retten. Det kan havne i politiets etterretningsregister. Men hvis det som legges inn ikke har nødvendig kvalitet, så kan det få fatale konsekvenser. Det kan ramme noen som absolutt ikke bør rammes. Da blir det en del informasjon som ikke finnes i systemet, sier Jensen, og viser til at det har vært flere forskjellige etterretningssystemer.

– Jeg vet at det er skrevet inn masse informasjon i disse systemene som er borte, som ikke ble konvertert fort nok.

04. sep 2018

Kontant Jensen: – Jeg har brutt informantinstruksen

Jensen forteller at de vervet informanter i felt og etter pågripelser.

– Vi inngår avtaler og holder avtaler, og unngår å gjøre ting som gjør at disse føler seg dolket i ryggen. Det er tillitsbasert. Det tar tid å bygge opp tillit, sier han.

Han sier videre at de alltid jakter de som er mest interessante.

– De verste er de beste. Det vil si, de som har det dårligste ryktet eller som det oser mest frykt rundt. De er mest interessante for politiet. Å få en eller to sånne på lag kan gi oss utrolig mye informasjon. Da blir gjerne fokuset på å forebygge og komme i forkjøpet på uønskede hendelser.

Jensen blir engasjert når han snakker om at han ikke ønsker et reaktivt politi.

– Dere publikummere forventer at politiet er i forkant, ikke etterkant av en hendelse. Denne virksomheten er den eneste mulighet til det. Men den har utfordringer, og er ingen enkel virksomhet. Det kan gå galt. Det gikk galt for meg, sier han.

Hun sier videre at han rekrutterte «papirflyttere» mens han selv fikk drive i felt, noe han var fornøyd med.

– Da jeg satt i avhør følte jeg at det ikke var verdt det. Men nå som jeg har fått det litt på avstand ser jeg at det er en virksomhet som politiet må drive med. Så er det synd at vi må eksponere dette så mye nå. Det er ikke mitt valg, men jeg må.

  • Jeg har ikke fulgt informantinstruksen, sier Jensen kontant.

– Jeg har ikke alltid fulgt den. Jeg har fulgt den i mange tilfeller. Men jeg velger likevel å si at jeg har brutt den.

Informantinstruksen tilsier blant annet at alle møter med informanter skal tas sammen med en makker, og at alt skal skrives ned og dokumenteres. Jensen sier imidlertid han fikk lov til å holde på med sin informantvirksomhet fra «de som betyr noe i norsk politi».

04. sep 2018

– Du må ha en coverhistorie

Jensen beskriver det som en utfordring at Cappelen reiste mye til utlandet, og at det var en fordel å vite om han var på tur.

Jensen sier også enkelte miljøer kan ha «ganske beinharde metoder» for å teste nyankomne - og at det trengs coverhistorier i informantvirksomheten.

– Da kan du fort sitte i en stol midt på et gulv og det står folk rundt deg som er ganske brutale. Folk kan ta telefonen sin, se på telefonen din og bla deg gjennom meldingene og kontaktlista. Dette er ikke noe vi bare snakker om, dette er en realitet. Da må du ha en coverhistorie, som du har øvd på, som du vet holder mål.

Han sier det heller ikke er mulig å ringe hvis noen er i ferd med å «gå inn i en operasjon».

– Coverhistorien er forskjellig fra kilde til kilde. Men en må ta høyde for at ting kan gå galt. Det er en risikosport, sier Jensen.

Han sier videre at det han har skissert er universelt, og sier følgende om hans kontakt med Cappelen.

– Vi har brukt ulike måter å kommunisere på. Tekstmeldinger. Mailer. Og noen ganger møter.

Jensen sier møtene kan gjennomføres alene eller med makker, og at han ofte reiste langt for disse, og at han samtidig varslet PTO (en informasjonssentral for politi og toll) om han skulle møte noen som kunne være ustabile.

04. sep 2018

– Cappelen er en likandes fyr

Jensen går over til å snakke om det han har oppfattet som forskjellen mellom kilde og informant. Han har forklart at han i stor grad brukte Cappelen som kilde, ikke informant. I informantinstruksen er det ingen forskjell på reglene knyttet til omgang med informanter eller kilder.

Han sier informasjonen han fikk ble gitt videre til «notatetterforskere», før det gis videre til en politiadvokat, som kan godkjenne et oppstartsdokument. Det kan besluttes at kilden holdes anonym, men at ingen informanter får immunitet.

– Så er det dilemmaene, selvfølgelig. Hvordan skaffer de informasjonen. Man må gjøre valg. Skal man la seg styre av magefølelse? Det er valg man må gjøre der og da. Det som er viktig er at vi ikke kan forvente at kilder og informanter skal selvinkriminere seg selv. (...) Det er ingen informantbehandlere som forventer at vi skal etterforske vår egen informant. Hvis det skjer, så har vi ingen informanter lenger, sier Jensen i retten.

Dette er sentralt fordi Oslo tingrett slo fast at Eirik Jensen hadde en plikt til å gripe inn mot Cappelens omfattende hasjimport.

– Det som er viktig er at politiet også har et ansvar for å verne sine hjelpere. I det ligger det å verne om en informants liv og helse.

– Det er veldig mange menneskelige faktorer en informantbehandler får i fanget. Det krever en del tjenester fra informantbehandler. Og så er det ingen god plan hvis B hvis noe går «åt skogen».

Jensen sier at en informant ikke kan framgå i politidokumenter.

– Når kriminelle pågripes, så vet de at noe ligger til grunn. Man begynner å lete etter en syndebukk med en gang. Det er en kjempeutfordring.

Jensen forklarer nå, som i tingretten, at han tok Cappelen ut fra informantregisteret i 90-tallet og brukte han som kilde, men at Cappelen kom tilbake med mye informasjon.

– Jeg valgte å ta Cappelen ut av tjeneste. Det tror jeg var fornuftig. Cappelen er en likandes fyr, han. Jeg har ikke noe vondt å si ham utover det som denne saken handler om. Men han slet med rus, nerver, trusler og andre personlige ting. Det er helt, helt vanlig.

– Å bruke informanter rått er en kjempepåkjenning. Det ville jeg ikke utsette ham for.

04. sep 2018

– Cappelen er som gjedda i sivet

Jensen går nå langt mer detaljert inn på hvordan politiet driver informantvirksomher.

– De kriminelle aktørene er avhengige av å prate med noen. De må ha hjelpere. (...) Men alle disse har et felleskrav: Anonymitet, sier Jensen.

– Mye av dette bygger på gjensidig tillit. Gjerne bygd opp over tid. Men metodikken er ganske enkel: Det er å finne de rette individene, som vil være med. Og som har den rette plasseringen i markedet. Som er i posisjon hvor vedkommende kan få mest mulig av den informasjonen politiet er ute etter.

– En kilde/informant er ikke husmoren som synes det lukter hasj eller hjembrent. Det er noe mer vi jakter på. Det er de som er plassert i et nettverk.

Jensen går over til å snakke om forskjellen mellom primær- og sekundærkilder. Om kriminelle som snakker om ting de er involvert i kontra det de har hørt eller kjenner til, og sier så hvordan han så på Cappelen.

– Hva kan vi så kalle Cappelen? Han er en miljøinformant, som ligger og vaker som gjedda i sivet. Han velger ofte informasjon som er interessant, men ofte er det sånn at det kommer fra andre, sier Jensen.

Foto: Nina Hansen