10. okt 2018

Kastet telefon etter Cappelens pågripelse

Jensen får spørsmål om hvorfor han skulle ha sju telefoner.

– Alle som driver informantbehandler må ha tilgang på telefoner, helst ikkesporbare med kontantkort, sier Jensen.

Jensen sier flere av dem stammet fra kasserte telefoner hos politiet.

– Hvordan skaffet du sim-kort?

– Noen ganger har jeg ordnet selv, og jeg fikk en god del kort i regi av det nasjonale prosjektet, sier han.

– Hvilke rutiner hadde du for bruk av telefoner? Hvor lenge kunne de brukes, og hva gjorde du når du ikke brukte de lenger?

– Det er veldig forskjellig. Noen ganger hadde jeg sju stykker, kasta dem, eller lot dem ligge en lang periode, og satte inn nytt sim-kort.

Jensen destruerte en telefon han hadde relativt hyppig kontakt med Cappelen på etter at Cappelen var pågrepet. Han vil ikke si hvor han kastet telefonen, men sier han gjorde det etter at Cappelen ble pågrepet fordi det var info om det nasjonale prosjektet på telefonen.

– Jeg lever i gamle rutiner. I den lå det mye annen kommunikasjonen gradert på et ekstremt høyt sikkerhetsnivå. Dermed gjorde jeg det, sier han.

– Vi har spurt deg om dette tidligere, du har ikke fortalt hvor den ble kastet . Men nå husker du det?

– Jeg har slitt med husken i hele perioden etter at jeg ble løslatt fra fengsel. Det er ikke en unnskyldning, men sånn er det.

– Prøvde du i første avhør å skjule at det fantes tlf du hadde kontakt med Cappelen?

– Det husker jeg ikke, svarer Jensen.

10. okt 2018

– Det var en pengepremie på hodet hans

Presthus spør Jensen:

– Så etter 1997 var han forretningsmann i dine øyne?

– Det er det han hevdet.

– Så det han hevdet, legger du til grunn?

– Min hovedpoppgave er primrært info. Jeg har ikke etterforsket mine egne, sier han.

– Hvilke oppfølgingsspørsmål stiller du i en sånn samtale?

– Jeg tror det egentlig er en metodikk man tilvenner seg. Helt legalt å ha en magefølelse, men infoen er det viktigste. Det vi har som hovedhensikt når vi har kontakt med ikke-kriminielle og kriminelle mennesker.

– Av og til snakket magen til, meg, men jeg valgte da å prioritere informasjonen. Jeg har heller ikke blitt kontaktet av noen som mener Cappelen drev butikk. Det er bare Asker og Bærum som fastholder det. Min hovedhensikt var da å ta imot informasjon, sier Jensen.

Jensen hevder også at folk i forretningsbransjen ofte kunne være utsatt for trusler, noe han har forklart at Cappelen ble.

– Han hadde besøk av kjent torpedo i 1999, og familien hans ble redd. Han har blitt truet. Jeg mener også det var en pengepremie på hodet hans på 90-tallet, hevder Jensen.

10. okt 2018

– Visste om Cappelens reising

Spesialenheten mener det er mye informasjon mellom Jensen og Cappelen de ikke har avdekket og at det hvert fall er en av Jensens telefoner de ikke har funnet. Jensen sier også at det er en telefon Spesialenheten ikke har funnet, og at det trolig er enda mer kommunikasjon mellom han og Cappelen.

– Hva kjente du til av Cappelens reisevirksomhet?

– Jeg vet han reise en god del, men det var flere ganger hvor jeg ikke visste han var på reise, sier Jensen.

– Hva mente du var bakgrunn?

– Cappelen har hevdet han var konsulent for et hollandsk firma, jeg har ikke bora mer i det. En periode snakket han om klokkeimport fra Holland, som medførte en del reising. Og en periode, hvert fall før snusfirmaet Pure Nordic, fortalte han at han drev med aksjesalg og annen business som medførte en del reising. Så han reiste en god del, ja, sier Jensen.

– Det du forklarer nå må oppfattes som Cappelens rolle som forretningsmann som begrunnelse for hans reiser?

– Ja, det var det han brukte da. Det var enkelte anledninger han kom tilbake med annen type info.

Jensen sier det var snakk om hasjrelatert info, og at han synes det var interessant.

10. okt 2018

– Glapp noen navn

Presthus påpeker at Jensen og Cappelen noen ganger kommuniserte med navn og initialer på sms.

– Hvilke vurderinger ble tatt?

– Ingen spesielle, sier jensen.

– I din rolle som proff tjenesteperson finnes det et bevisst mønster, men det du svarer nå virker som nokså tilfeldig det som skjer?

– Ikke tilfeldig. Det du henviser til, 2012, da glapp det med noen navn. Det har vi snakket om i lukket rett. Også i 2013 helt på slutten, sier Jensen.

– Men du kaller det glipp?

– Ja, altså det er en glipp, men kanskje litt ivrig da.

– Du er litt ivrig?

– Ja, kan hende det hvis det var jeg som sendte navnet. Men knyttet til bilmerke, og det er kanskje ikke lett å forstå, sier Jensen om meldingene.

– Det er utvekslet e-poster. Hvilke vurderinger gjør du rundt bruk av e-post i kontakt med Cappelen?

– Det er ingen spesielle tanker bak det egentlig, sier han.

– Har du tenkt på om det trygt å bruke e-post?

– Jeg tenkte vel at det var relativt uproblematisk, sier han.

10. okt 2018

– Det var ganger jeg maste

Retten settes igjen etter en lunsjpause. Spesialenheten-sjef Jan-Egil Presthus spør hvorfor han og Cappelen hadde møter. Jensen har blant annet sagt at de to kunne ha behov for en prat.

– Det handlet om personlige utfordringer, trusselrelaterte saker og informasjon. Det er et sammensurium av grunner, sier Jensen.

– Noen ganger var det vanskelig å få tak i ham, det var andre ganger jeg maste. Det kommer helt an på hva han hadde av informasjon, sier Jensen.

Presthus spør om Jensen hadde en omsorgsfunksjon?

– Begge deler. Cappelen har valgt sin versjon av begrunnelse for møter, jeg forholder meg til min versjon, ting tilknyttet hans situasjon han ville ha møter, andre ganger jeg. Dreide seg da ofte om alt fra pers ting til info.

Han sier det ikke er noen fasit på når de kunne gjøre ting over telefon, men at mesteparten av kontakten utenom møter foregikk på SMS.

10. okt 2018

Pause

Retten tar lunsjpause fram til 12.45.

10. okt 2018

– Den prisen får jeg betale

Slik Jensen har gjort i hele dag og i tingretten, er han opptatt av at han definerte Gjermund Cappelen som kilde og ikke informant.

– Så selv når politiet søker informasjon, vil man fortsatt kunne definere ham som kilde?

– Det er det som er en kildes privilegium. Noen ganger snubler han over info som kan bli en aksjon. Andre ganger kan man gi informasjon man kan krysse med andre saker. Hvis man er på rett spor får man bare fortsette. Dette er en veldig definisjonsgreie, sier Jensen.

– Dette er en person som har stilt seg til disposisjon for politidistriktet. Han er politiets eiendom. Det er instruksen. Og du var en profesjonell tjenesteperson med særlig ansvar for håndtering av kilder og informanter. Du sier nå du har aktivt fulgt opp Cappelen som informant.

– Kilde, svarer Jensen.

– Men hvor finner du dette smutthullet i kilde?

– Det er forskjellen på en operativ politimann og en bak et skrivebord. Denne definisjonen har jeg kjempet for blant annet her i retten, sier Jensen.

Han kommer med en sluttbemerkning før retten tar lunsj.

– Da vi utarbeidet den nasjonale instruksen måtte vi ha kilder. For meg og mine beslutninger har det gått på å gjøre politiet bedre og samfunnet tryggere. Det har jeg fått betale for, men den prisen den får jeg betale, sier Jensen.

10. okt 2018

– Gikk med i dragsuget

Presthus har funnet fram en sak fra 2005, der Jensen ble anmeldt for grov tjenesteforsømmelse av en politiinformant. Saken ble til slutt henlagt av Riksadvokaten med grunnlag ingen straffbart forhold funnet bevist.

– Når det er henlagt som intet straffbart forhold, har det egentlig noe tilknytning til denne saken? spør Jensen.

– Jeg ønsker å få fram det du forklarer i avhør til spesialenheten. Jeg har ikke spørsmål til saken, men ønsker å dokumentere din forklaring, så kan vi stille spørsmål med bakgrunn i den, sier Presthus.

Jensen sier i avhøret at informanter må bli sjekket i alle systemer, blant annet.

Han sier også at systemer var bedre i 2005 enn tidligere.

… Det står operativ og informant. Denne kvinnen som beskyldte meg, beskyldte meg for å ha kjørt bilen hennes i en operativ sak. Jeg var ikke hennes behandler. Men jeg gikk med i dragsuget der, for hun kjente meg også. Men det er riktig som du sier, det ble en mer strukturert tilværelse, sier Jensen.

10. okt 2018

– Jeg var veldig engasjert

Det gjennomgås en rekke dokumenter funnet på Jensens hjemmeområde på politihuset der det omtales en rekke rutiner for informantbehandling.

– Oppfattet jeg det riktig om du skriver at alle som gir informasjon til politiet skal registreres som informant?

– Det er vanskelig for meg å si. Dette er etter en litt vanskelig hendelse, men her deles det også så det kan brukes operativt. Jeg vet ikke om det ble noen endring på bakgrunn av dette. Bakgrunnen var at vi skulle få kontroll på andre enheter som kom til Oslo politidistrikt. Vi hadde ikke flust av personer tilgjengelig på det tidspunkt. Og man ville prøve å få en viss form for kontroll, sier Jensen.

– Din stemme her er veldig tydelig, sier Presthus.

– Ja, jeg var veldig engasjert. Kildebehandling ble på et et tidspunkt oppfattet som en enkel virksomhet. Flere hadde lyst til å bruke metodikken. Kanskje en måte å trekke det inn under en felles paraply. Jeg tror det var intensjonen, sier Jensen.

10. okt 2018

– Jeg ble kalt fossilen

Presthus viser fram en Powerpoint-presentasjon funnet på Jensens område på politiets datamaskiner.

– Hva ser vi her?

– Fra foredrag eller kurs, enten egne interne eller eksterne.

– Er dette et foredrag du har holdt?

– Det står kriminaletterettningsmøte. Det kan hende jeg har holdt det og noen andre har lagt det inn i Powerpoint.

Presentasjonen inneholder flere av de samme punktene som er i rutinedokumentet der Jensen var med i en arbeidsgruppe.

– Ser vi her Jensen, at du holder foredrag for medarbeidere med idealer og krav til denne typen tjeneste, du ikke har klart å holde for deg selv?

– Det er en definisjon da. Og det er jo et ledende spørsmål. Men jeg har vært opptatt av å løfte frem folk og gjøre dem bedre basert på egne erfaringer. Intensjonen er nok god, å sørge for at kanskje ikke andre kanskje ikke går fella, eller at de får et innspill. Et faglig råd. Dette er på en måte å levere stafettpinnen videre til de unge nye. Jeg ble kalt fossilen av mine kolleger blant annet, sier han.

– Dette dokumentet er utarbeidet i 1993. Når ble du en fossil?

– Du får spørre gutta på gjengprosjektet. Det var de som kalte meg det. Jeg tok ofte litt kontante beslutninger på strategi og veivalg. Hemskoen her er at jeg har aldri sittet bak en pult på et kontor. Jeg har vært ute i felten. Litt derfor jeg fikk oppdraget i gjengprosjektet. Så både en forbannelse, men også en gave, sier han.

– Er det ikke mer nærliggende å kalle deg en pionér i informantbehandling?

– Jeg blir nesten litt skeptisk når du bruker sånne ord. Jeg har ikke tenkt sånn, men når du sier det kanskje. Du kan kanskje kalle det pionérarbeid.

10. okt 2018

«Ikke la deg blende av målet»

Presthus viser til et politidokument kalt «Rutiner vedrørende kilde- og provokasjonsproblematikk» der Jensen selv har vært bidragsyter.

I dokumentet heter det blant annet: «Ikke la deg blende av målet - trekk deg i tide».

Det understrekes også at det er en risiko for å etablere egne lover og regler og at man tøyer dise for å nå sine mål.

Det understrekes også at om man lar informatoren foreta seg noe straffbart, som å kjøre uten gyldig førerkort, kan få katastrofale følger for en politimann og politiet generelt.

Jensen har i sin forklaring uttalt at målet helliger middelet.

– Hvorfor? spør Presthus.

– Det er samfunnsoppdraget kontra den vurderingen jeg gjorde. Det er verdien av informasjonen, sier Jensen.

– Dere var på et tidlig tidspunkt opptatt av risiko, kvalitet i tjenesten og at informanten kunne slå tilbake på politiet, sier Presthus og viser til dokumentet.

– Mmm, mhm, svarer Jensen.

10. okt 2018

– Jeg er sikkert ikke eneste som er blitt lurt

– Jeg har brutt instruksen på en del områder, og jeg har fulgt den på en del områder. Jeg har operert med begrepet kilde, sier Jensen bestemt etter Presthus' gjennomgang.

– Men definisjonen kilde er ikke forenlig med din kontakt med Cappelen, sier Spesialenheten-sjefen.

– Det er din påstand, aktor! svarer Jensen.

Presthus lurer imidlertid på hvordan Jensen kunne bomme på en rekke vurderinger i informantinstruksene og Cappelens rolle som storkriminelle.

– Det er ganske menneskelig. Cappelen er en unik person i å snu kappa etter vinden. Jeg er sikkert ikke eneste som er blitt lurt. Husker du saken relatert til NOKAS-pengene, var det også noen som ble kraftig lurt. Så jeg er ikke den første, sier Jensen.

10. okt 2018

- Blir veldig på mikronivå

Retten er satt igjen etter en kort pause og Presthus fortsetter å spørre Jensen, som sier.

– Nå bruker du mye tid på instruksene. Man operer med to definisjoner, kilder og informant. Det systemet du spør ut meg om, det dekker informantbegrepet. Denne diskusjonen blir etter min mening på veldig mikronivå. Jeg har valgte å døpe om Cappelen for å gjøre hverdagen enklere, sier han.

10. okt 2018

Pause

Presthus brukte lang tid på å gå gjennom nok en informantinstruks før retten tar pause i et kvarter, til 10.45.

10. okt 2018

- Cappelen er en skuespiller. Et glatt såpestykke

Jensen peker på at det finnes lite informasjon om Cappelens karriere som storkriminell.

– Det var jo din profesjonelle plikt når du nøtte en formant å foreta vurdering rundt dennes motivasjon og kriminell tilhørighet. Men du gjorde ingen slike vurderinger?

– Det er nok å dra det litt langt. Jeg så han hadde kriminelle kontakter, disse avdekket han for oss. Men han hevdet han la dette på hylla. Det er lett å snu pila på meg og si at jeg burde forstått. Men da må noen si fra til meg. Det er ingen som har varslet meg.

– Du skjønte dette ikke fordi ingen varslet om at C var krimnell?

– Ikke det jeg sa. Det at du har en magefølelse. Den kan du velge å forfølge helt ut eller ikke. For meg gjorde jeg en vurdering om at var informasjonen viktigere. Også sier man at man etterforsker ikke egne informanter, det gjør systemet. For meg var informasjonen viktigere.

– Han sa videre at Cappelen hadde flere fasader.

– Cappelen er en skuespiller. Han er et glatt såpestykke. Han kommer inn i miljøer, har et krimnelt rulleblad som åpner dører, sier Jensen.

– Han kom inn flere steder. Han hadde et kriminelt rulleblad som ingen bestrider, men framsto som en forretningsmann med dyre klokker og fine biler. Dette åpnet dører. Og en kilde trenger ikke selv å være kriminell, sekundærkildene kan være vel så viktige så lenge disse er gode, sier han.