09. okt 2018

– Ingen intensjoner om å unnskylde meg

– Å holde på disse informantene er noe du har påtatt deg selv?

– Helt riktig, og det har vært meningsfylt. Jeg mener vi har fått bra betalt. Jeg har ingen intensjoner om å unnskylde meg. Det at enkelte instrukser brytes av enkelte som meg, det må jeg bare stå for.

– Denne beslutningen om å ikke følge, var det din egen beslutning alene?

– Jeg har ikke i alle henseelser brutt instruksen.

– Nå spurte jeg om Cappelen

– Det er min beslutning.

09. okt 2018

– Et regelverk er ikke bedre enn praksisen.

Presthus fortsetter å presse på hvordan han kunne kalle Cappelen, som ifølge Jensen, var Oso-politiets beste informant i etterkrigstida, kunne bli betegnet som kilde.

– Fordi jeg har en annen oppfatning enn det du sier. Jeg sier jeg har brutt instruksen flere ganger, blant annet at jeg har tatt imot informasjon fra samme kilde flere ganger. Det kan medføre disiplinærsaker. Den kom aldri, jeg har aldri fått noen påpakning fra Iver Stensrud (Jensens tidligere sjef) og at det har vært problematisk så lenge det har kommet informasjon, sier Jensen.

– Ingen av disse topplederne, med mindre de er relatert til det nasjonale prosjektet, vet hvem som er informanter. De er ikke interessert. Det de er interesserte i er resultater. Derfor blir det galt å stille de til ansvar for manglende oppfølging. Det har vært en aksept, sier Jensen.

– Du forteller du har drevet en form for informantbehandling som ikke er i tråd med instruksen, fordi du selv ikke er enig i instruksen?

– Nei. Det er fordi instruksen ikke alltid er til å følge. Det må jeg stå for, og det står jeg for. Jeg har innhentet informasjon, og den informasjonen har i flere tilfeller gitt resultater som er bra for distriktet. Hvis definisjonen din er at man kommer flere ganger, da avskjærer vi veldig mange fordi det er et rigid system. Det er litt mer enkelt å drifte med kilder, sier Jensen.

– Du har bakgrunn som sjef for SO osv. Det framstår veldig merkelig at du har brutt reglene?

– Et regelverk er ikke bedre enn praksisen. Det at jeg har valgt veier jeg må stå for, så får jeg heller ta den utfordringen. Jeg har vært åpen og sagt at det har jeg gjort, men jeg har gjort det med god intensjon, sier Jensen.

09. okt 2018

Nedgradedert fra informant til kilde

Presthus spør nå Jensen om den første informantinstruksen for Oslo-politiet, som kom i 2000.

Der heter det blant annet at informanter som gir informasjon mer enn en gang skal registreres i politiets informantregister, at informant og kildefører ikke skal ha sosial kontakt og at informasjonen er Oslo politidistrikts eiendom. Cappelen ble tatt ut fra dette på 90-tallet.

– Hvilke vurderinger har du foretatt med Cappelen i forhold til dette regelverket?

– At det i kjølvannet av en sak i 95 ble avdekket at han hadde et seriøst problem som ble forsterket ved stress. Og i og med at jeg så større nytteverdi i å ha ham som kilde, sier Jensen.

En informant er ifølge Jensen en person man styrer inn mot egne miljøer.

– Men begrepet kilde finner vi ikke i instruksen?

– Det er en definisjonsdiskusjon, og den har jeg tatt en gang før, sier Jensen.

– Ja, den må vi nok ta en gang til, sier Presthus.

– Jeg vet ikke det. Erfaringene med den instruksen ble at man måtte ha en mulighet til å differensiere bruken av kilder og informant. Dessverre er det ikke mange som kan bekrefte at dette var en del av argumentasjonen i dag. Hovedtema er å få informasjon inn til Oslo politidistrikt, sier han.

09. okt 2018

– Jeg må ta konsekvensen hvis det er feilvalg.

Det har vært en kort pause i retten. Spesialenheten-sjef Jan-Egil Presthus går nå inn i sin siste del av utspørringen for i dag, og erkjenner igjen her at han har brutt politiets informantinstruks.

– Kan du si noe om faglige krav og retningslinjer har endret seg i din tid i politiet?

– Alle prosesser og metoder i politiet er i stadig utvikling. Jeg har vel levd litt i fortida. Det har jeg erkjent. Jeg har også erkjent at jeg har brutt informantinstruksen .

– Man gjorde det man kunne for å styrke anseelsen til faget. Jeg hadde ikke forventet at jeg skulle drive med dette hele mitt liv, sier Jensen.

– Jeg tror ikke alle virksomheter kan drives av instrukser. Og jeg har valgt å bidra med det lille jeg har av praktisk erfaring.

Han får også spørsmål om hvordan han har brutt instruksen.

– Jeg har operert aleine, blant annet.

– Bare det?

– Ja, og stort sett er det det som er den største utfordringen. Også er det noen som beskylder meg for å være utrolig dårlig på notoritet. Det har jeg prøvd å svare på. Utover det tror jeg ikke jeg har gjort noe jeg ikke kan stå for i ettertid, sier han.

– Hvorfor velger du med din egen erfaring å bryte regelverket. Kunne du ikke gjort samme jobben innenfor?

– Joda, det kunne jeg sikkert valgt. Men det jeg prater om nå er langt tilbake i tid, og knyttet til dette prosjektet. Jeg ønsker ikke å gå i detalj på hvorfor. Jeg må ta konsekvensen hvis det er feilvalg. Men jeg har sagt at jeg har brutt den, nå er det dere som henger dere opp i det. Jeg har bidratt med å legge grunnlaget for en instruks som gir mer strukturer og et mer legitimt ytre, sier Jensen.

09. okt 2018

– Du skal selvfølgelig ta meg ut på glattisen

Presthus spør om ikke Jensen samarbeidet med SO og resten av politidistriktet da han begynte i strategisk stab.

– Ikke formelt, jeg jobbet for distriktet og gjorde informasjonen tilgjengelig for de på gata. Infoen jeg la inn ble også tilgjengelig for de på gata, sier han.

– Du ville ha kontroll da du jobba i SO, men ikke etter?

– Du skal selvfølgelig ta meg ut på glattisen. Men jeg server ikke nødvendigvis kollegene der nede ved å avdekke informantene, jeg server distriktene ved å avdekke uønskede hendelser, sier han.

– De møtene du hadde, den kontakten, hvordan ble dette dokumentert over i andre stillinger.

– De fleste hendelser jeg valgte, ble lagt inn i Indicia (politiets etterretningssystem) og noe var muntlig, sier han.

– Jeg har valgt den måten jeg har gjort det på. Det står jeg for. Mine informanter er miljøinformanter, og i det nasjonale prosjektet er vi avhengig av folk som kan gi tilbakemelding på ting jeg ikke kan si noe om her, sier Jensen.

09. okt 2018

– Det er snakk om livet

Jensen hevder han ble beordret til å slutte med deler av informantvirksomheten etter han var ferdig i SO:

Ifølge Jensen fikk han på den tida informasjon som han viderebrakte til en kollega som igjen la det inn i politiets systemer.

Ifølge Jensen hadde ikke nødvendigvis de som var igjen på SO den samme tilgangen som Jensen.

– Når du har jobbet med informanter i over 20 år er det folk så høyt oppe at du ikke bare kan overlevere dem til andre.

– Men burde de ikke kjenne til hvem du hadde kontakt med?

– Nei.

– Hvorfor ikke? Grunnlag for misforståelser?

De har kontroll på sine, jeg har kontroll med mine. Jeg delte informasjonen, og da skjedde problemet, sier Jensen.

Han sier videre at ikke alle kjente til gjenginformantene han hadde.

– Er det sånn det skal være?

– For gutta i disse miljøene er det snakk om livet. De aksepterer ikke nye folk hele tiden. De tar ikke den sjansen, sier han.

09. okt 2018

– Beordret til å fjerne sju informanter

Jensen hevder han ble beordret av Einar Aas til å legge ned alle informantene han hadde.

– Det var sju stykker. Det er greit at alle ikke vet hvilke jeg hadde, sier Jensen.

Han skriver også i boka si at kilder fra gamle dager fortsatt ringte og ville ha kaffe.

– Er Cappelen en av dem? spør Presthus.

– Jeg tror ikke jeg tenkte på ham da jeg skrev det, men det er sånn det funker. Jeg kan nevne eksempel etter eksempel, men vil ikke plage juryen med det. Men de ringer og vil ha face to face, sier han.

Han får også spørsmål om informasjonen fra Cappelen var av strategisk karakter?

– Alt bør ikke være av strategisk karakter, men gir innblikk, sier han.

– I den stillingen og som strategisk rådgiver, ser vi ingen forventning om informantkontakt?

– Det er feil oppfattet. Når det står strategisk informasjonsinnhenting oppfattet jeg det som at jeg skulle pleie de jeg hadde igjen. Hvis det ikke skulle bety det, tror jeg vi hadde gått glipp av mye bra informasjon.

– Det er vanskelig å lese det ut av stillingsinstruksen, sier Presthus.

– Det er helt opp til øynene som ser. Jeg fikk heller aldri noe kritikk av Einar Aas før et drap oppe på Manglerud, hvor jeg fikk beskjed om å ikke jobbe med det videre. Det er ikke enkelt dette her. Aas ble forbanna og gikk til Sponheim og kjeftet på ham, sier Jensen.

09. okt 2018

Cappelens møte med politiet

I 2013 ble Eirik Jensen en del av en del av politimesterens strategiske stab.

Presthus spør hvor i stillingsbeskrivelsen man finner kontakten til Cappelen.

– Det går under relevante miljøer det. Cappelen var til stede på det møtet om rapporten Oslo 2022 og snakket om marokkanernes rolle i import av narkotika.

– Hvorfor Cappelen?

– Han hadde en kompetanse fra gammelt av som kunne være nyttig for oss, sier Jensen.

Ifølge Jensen er det her snakk om en kompetanse som hasjsmugler fra 1997.

– I en strategisk rapport for 2022, bruker du 97?

– Hans erfaring kommer fra der hovedproblemet ligger. Det hadde ikke endret seg så mye, siden da, men hovedvekten var blitt flyttet fra Amsterdam til Spania, sier Jensen.

– Du sier han hadde et kompetansefelt fra 97 eller tilbake til 97. Kunnskap i dag?

– Nei, det var fra 97 så har vi konstatert at metodikken ikke har endret seg, sier Jensen.

Under et møte til rapporten med politioverbetjent Rune Rekdal og Roger Stubberud, solgte Jensen Cappelen inn som en tidligere aktiv hasjsmugler.

– Det var ditt bilde?

– Ja.

– Du presenterer ikke Cappelen som en aktiv krimnell?

– Nei, jeg gjorde ikke det da.

Jensens sjef i strategisk stab var visepolitimester Sveinung Sponheim.

– Var han klar over din kontakt med Cappelen?

– Det tror jeg ikke.

– Var han kjent med andre informanter eller kilder?

– Ja, det var han. Han tok over stafettpinnen inntil det nasjonale prosjektet var avsluttet.

– Han var kjent med nasjonal prosjektet, men ikke med Cappelen?

– Ja.

Les mer om Cappelens møte med Jensen og de andre tjenestemennene her.

Dommeren rystet av Cappelens møte med politiet: - Det er bare rør her

09. okt 2018

Hevder kolleger var misfornøyde: – De gikk jo og sladra

Presthus spør hvorfor Jensen, som til tider hadde personalansvar for 65 tjenestefolk på SO, også hadde informantprosjekter.

– Jeg er sånn type leder. Det har kanskje blitt en utfordring for enkelte. Men alle sjefene jeg har hatt har syns det har vært ålreit er at jeg har hatt skoa på. Det jeg prater om politifaglig er det ikke mange som matcher. Jeg er fullstendig klar over at jeg er ingen papirmann. Jeg er ikke god på papir, budsjett og data. Men jeg har fått en fullmakt til å rekruttere folk som fyller mine svakheter, sier han.

– Du var de facto leder for 65 personer, det må ha krevd noe som leder? spør Presthus.

– Selvfølgelig, men jeg jobbet 24 timer i døgnet. Jeg var tilgjengelig.

– Hva innebar det å være ute i gata?

– Det innebar resultater. Man hadde megling i gjengmiljøet, kontakt med sentrale gjengpersonligheter, Dialogmøter med MC-gjengene med velsignelse av politimesteren. Det var mye operativt, og det kommer ikke frem på disse tidslinjene, sier Jensen.

– Du har vært inne på konflikt med Aass, men var det fra andre kolleger eller uttrykket misnøye?

– Ja, det var det. Og det underfundige som ikke er kommet frem: Når du har et prosjekt ingen vet noe om, så er det helt greit. Men når jeg valgte å dele informasjonen med kolleger så startet det opp. Det var liksom ikke min jobb. Avdelingssjefen skulle liksom sitte på kontoret og forholde seg til papirarbeid.

– Hva mener du med deling?

– Da jeg startet å dele informasjon… Og for enkelte ble den informasjonen såpass bra at det skapte misunnelse. Og det er fra tjenestemenn, ikke på toppnivå.

– En form for misnøye av at du hadde kontakt med informanter?

– Ja

– Hvordan kom denne misnøyen frem?

– Nei, de gikk jo og sladra. Jeg valgte å spesielt på det gjengrelaterte konflikter å legge ut det på lavt nivå, slik at alle kunne vite om gjeng- og MC-konflikter. Det var for å høyne fokuset på de som jobber ute. Det var en god tanke bak. Men blant mine egne … Ja, det var har vært en del støy rundt det, sier Jensen.

09. okt 2018

– Cappelen var et informantprosjekt

I stillingsbeskrivelsen står det også at Jensen skal delta i beslutningsprosessser.

– Det er en rådgivende funksjon, og det syns jeg egentlig var på sin plass. Seksjonsledere osv har ofte minimal uteerfaring, og bra at de da benytter seg av rådgivere, sier han.

– Informasjonstilfanget var samme i denne rollen?

– Jeg hadde ikke fått dette ansvaret uten tilgang på informasjon.

– Du skulle delta på ledermøter? spør Presthus.

– Det er vel litt for å… Det hender det blir en del metodediskusjoner på ledermøter også. Før denne hendelsen i 2011 hadde jeg grei dialog med inspektøren (Einar Aas) og han lyttet til mye av det vi foreslo. Det var nok litt av hensikten, at vi skulle få brakt dette videre i ledergruppa. Det var ikke mange med tilsvarende bakgrunn som meg tilgjengelig, sier Jensen.

– Betyr det at du kjente til hvilke strategiske valg?

I den grad jeg ble involvert. Man må ikke lese instruksen som et fatslåst dokument. Det var kjemiproblem her og. Intensjonen var helt åpent at jeg ville få til dette, men dessverre ble det ikke sånn, sier han.

Han får spørsmål om hva informantprosjekter er.

– Det er et sekkebegrep om der du har informanter.

– Var Gjermund Cappelen et slikt prosjekt?

– Ja, du kan si det.

Jensen har i sin frie forklaring sagt at han på 90-tallet omdøpte Cappelen fra kilde til informant.

– Det er riktig at han ble omdøpt, på grunn av omfattende narkotikamisbruk, sier Jensen.

09. okt 2018

Skulle drifte egne informantprosjektet

I stillingsbeskrivelsen til Jensen som strategisk rådgiver heter det at han skal ha aktiv informantbehandling overfor spesielle miljøer.

– Hva innebar det, spør Presthus?

– Gjeng, MC, narkotika, alle utfordrende miljøer som sto på kartet under begrepet organisert krim, sier Jensen.

I stillingsbeskrivelsen heter det også at han skal ha ansvar for egne informantprosjekter.

«Strategisk rådgiver har ansvar for å opprette og drifte egne informantprosjekter. Ved opprettelse/videreføring av slike prosjekter skal disse håndteres etter gjeldende retningslinjer for informantbehandling.» heter det i beskrivelsen fra 2012.

Videre heter det:

«Strategisk rådgiver skal ved behov gi råd til informantbehandlerne i utfordrende saker.»

Det er Eirik Jensen som selv har utformet stillingsbeskrivelsen, som siden ble godkjent av hans daværende sjef, politiinspektør Einar Aas.

09. okt 2018

Les mer om den bitre krangelen

Eirik Jensen om den bitre krangelen med sjefen: - Du er en feig faen

09. okt 2018

– Jeg gikk inn i en stilling som ikke egentlig var en stilling,

Jensen får nå spørsmål om hvordan han endte som strategisk rådgiver ved seksjon for organisert kriminalitet.

Det er kjent at Jensen var i en opprivende konflikt med Einar Aas.

– I utgangspunktet var det en del av en konflikt som knytter seg til det nasjonale prosjektet og håndteringen av det. Den ble dessverre personlig, selv om andre sikkert vil hevde noe annet, men for meg ble den personlig. Det resulterte i en lang utfrysningsperiode. Konflikten var egentlig faglig og gikk på lederrollen når farlige situasjoner oppstår. Der ble vi uens om håndteringen av en alvorlig hendelse. Det medførte til at jeg var litt vel tydelig under fire øyne. Det er ikke alltid det går like bra, og det gjorde det ikke her.

Jensen ble sykemeldt og var borte fra jobben en periode og ble seinere flytter fra SO.

– Det ble gjort i skjul. Jeg fikk signaler på at det foregikk et eller annet og spurte om jeg hadde hevd på stillingen som sjef for SO, som jeg hadde hatt lenge, sier Jensen.

Til slutt fikk han jobben som strategisk rådgiver.

– Jeg gikk inn i en stilling som ikke egentlig var en stilling, og en ny mann ble dyttet inn i SO.

Jensen var da politioverbetjent for fagområdet gjeng, bande og MC.

Der hadde han operativt ansvar, blant annet for det nasjonale prosjektet. Han disponerte selv ressurser innenfor gitte rammet. Eksternt skulle han ha kontakt med politidirektoratet, politidistrikter, Kripos og tolldistrikter.

09. okt 2018

Lunsjpause

Retten tar nå lunsjpause fram til 12.45.

09. okt 2018

– La ikke inn informasjon som ikke holdt mål

Presthus går nå inn på informantmøtene med Cappelen.

  • Du har hatt en rekke møter med Cappelen. Det som ikke holder mål, hva snakker vi om da?

– Informasjon som kan bli vanskelig å verifisere.

– Hvem verifiserer?

– Noen ganger jeg.

– Umiddelbart?

– Ja, det har med erfaring å gjøre. Man ser at mange notater er beriket, som kommer fra Cappelen som vi har sett i lukket rett. Da holder det mål, men det er ikke alt som gjør det.

Jensen sier blant annet han lagrer informasjon i hodet.

– Man har en følelse, man kjenner litt navn, man ser der det er saker hvor disse puslespillbitene kan passe inn. Og da legger man det inn. Og jeg er opptatt av at man skal følge de instruksene som gjelder for behandling av informasjon. Det er en gang slik, at når du deler med andre kan du ikke ettergå kvaliteten.

– Hvilke instrukser?

– Personvern og politiregisterloven

– Hvilken del av personvernet?

– Du skal ikke belaste personer med et kriminelt… Hvis det er et rykte da, er det veldig vanskelig å fjerne et rykte som blir lagt inn som informasjon. Det kan slå uheldig ut med tanke på jobbsøknader, løyver osv.

– Men det er ingen lovmessig begrensning for hva du kan legge inn?

– Det er akkurat det. Jeg står ansvarlig for hva som blir lagt inn. Hvis jeg føler det er lav kvalitet blir det ikke lagt inn.

– Som en screening i ditt eget hode?

– Ja, litt sånn?